Enda flere bevis på at frukt og grønnsaker er mye bedre enn syntetiske vitaminer!

Ny forskning viser at appelsiner gir bedre beskyttelse med antisoksidanter enn en C-vitamin tablett kjøpt i butikken.

Frukt er rik på C vitaminer og når dette virker sammen med de andre fytonæringstoffenen i frukt og grønnsaker beskytter dette cellene dine mot DNA-skader.

En forskergruppe ga sine forsøkspersoner enten et glass med juice fra blodappelsiner, eller et vannglass tilsatt lik mengde c vitamin, eller sukkervann som ikke var tilsatt C vitamin.

Verdiene av C vitaminer i blodet gikk opp både for de som drakk blodappelsin og de som drakk vann tilsatt C vitamin.

Men når deres neste blodprøve ble eksponert for hydrogenperoksid, frie radikaler som lager DNA-skader, var skadene betydleig mindre hos de som drakk juice fra blodappelsin.

I frukt og grønnsaker virker C vitamin sammen med tusenvis av andre fytonæringsstoffer. Det er når alle disse viktige næringstoffene er tilstede samtidig at disse beskytter deg.

Får du ikke i deg nok frukt og grønnsaker hver dag, anbefaler vi deg å se nærmere på hva JuicePlus+ kan gi deg.

www.JuicePlusNorge.com

Aud Lene & Roar

Hvor fet gjør “fast food” deg?

Veldig. For hvert måltid med “fast food” du spiser per uke – i gjennomsnitt – en halv til to kilo tyngre enn en som ikke spiser “fast food”.

Rapportert i USA Today:

“Mennesker som spiser flere måltider med “fast food” i uken er signifikant tyngre enn de som ikke spiser “fast food”, i henhold til en studie som ble presentert på det årlige møtet til Obesity Society”.

Desverre ingen overraskelse.

McDonald’s kaller mennesker som spiser hos de 3 ganger i uken for “Tyngre brukere.” 72% av de som spiser hos McDonald’s er tyngre brukere. “Super tunge brukere” spiser der 3-5 ganger i uken.

Samtidig ser vi at mennesker som ofte spiser “fast food” også spiser relativt lite med frukt og grønnsaker. Dette gir samlet et stort helseproblem over tid.

Aud Lene & Roar

Naturens sterkeste antioksidant!

Tror du virkelig det er noe som heter naturens sterkeste antioksidant?

Viste du at hundrevis av produkter, ja kanskje flere, hevder at de har den sterkeste antioksidanten?

Viste du at det finnes mer en 10 tusen forskjellige vitaminer, antioksidanter, fytonæringstoffer og enzymer?

Viste du at hemmeligheten er å ha små mengder av alle disse næringstoffene tilstede samtidig. De virker sammen i komplekse prosesser vi ikke har klart a avdekke i labratoriet.

Du finner alle disse næringstoffene i frukt og grønnsaker, bær og nøtter.

Derfor er det alle fagfolk sier at du skal spise et høyt og variert inntak av frukt og grønnsaker hver dag.

Det er mange som vil markedsføre sine produkter og bruker sterke budskap i aviser, magasiner og på TV. Tro ikke på alt du ser og hører.

Dessuten bør du undersøke om produktet har uavhengig forskning gjort på selve produktet. Studier som deretter er publisert i vitenskaplige tidskrifter. De fleste har ikke det.

Dessuten kjøper mange inn virkestoffer fra tredjeparts produsenter. Finnes det uavhengige studier her?

Dessuten viser studier at syntetiske vitaminer mest sannsynlig ikke har noen effekt, og kan være skadelig og øke risikoen for alvorlig sykdom.

Det finnes mange sterke antioksidanter og hemmeligheten er å ha svært mange av dem tilstede samtidig i små mengder – akkurat slik som når du spiser en bred variasjon av frukt og grønnsaker.

Jeg anbefaler deg å se nærmere på om ditt kosttilskudd inneholder en bred og stor variasjon av naturlige vitaminer, antioksidanter, fytonæringstoffer og enzymer. Alt fra naturlige kilder i naturen, uten å ha blitt produsert med kjemiske virkemidler eller tilsetninger.

Hvilken effekt kan frukt og grønnsaker gi deg:

– Gir friskere hud og mindre rynker
– Beskytter hud og øyne mot UV-stråler fra sola
– Senker blodtrykket
– Reduserer risikoen for hjertesykdom
– Reduserer risiko for kreft
– Reduserer risiko for øyesykdommer
– Balanserer blodsukker
– Styrker immunforsvaret
– Med mere

– Godt for hukommelsen
– Godt for hjertet
– Godt for muskler og ledd
– Godt for muskelstyrke og utholdenhet
– Godt for trening, rehabiliteringstid og stølhet
– Godt for mage/tarm

Alt dette kan trening gi deg!

En halvtimes trening 4 ganger i uken kan fullstendig forandre ditt liv. Her har du fordelene i et nøtteskall:

  • Reduserer dine sjanser for hjertesykdom.
  • For de som allerede har hjertesykdommer – redusere sjansen for å dø av det.
  • Reduserer din risiko for å utvikle diabetes.
  • Mindre sjanse for kreft i tykktarmen eller andre typer kreft.
  • Forbedrer ditt humør og din hjernekapasitet.
  • Holder skjelettet ditt frisk og sterk.
  • Holder vekten din vedlike.
  • Opprettholder din uavhengighet i alderdommen.

For din helse og fremtid

Aud Lene & Roar

Hva trenger du å vite om proteiner!

Hvor mye proteiner trenger du? Dette spørsmålet har vært gjenstand for en rekke debatter de siste årene.

Du kommer best ut om du får dine proteiner fra kilder som fisk, kylling uten skinn, bønner, soya, og nøtter, fremfor mettet fett som kjøtt og ost. Gå for bønner, ikke hamburgere.

Proteiner finnes overalt i kroppen din. Det er i dine muskler, bein, skinn, og stort sett alle plasser, inkludert dine organer.

Proteiner har mange funksjoner, inkludert å bygge enzymer, som utløser mange av de viktige kjemiske reaksjoner i kroppen din.

Det er omkring 20 ulike aminosyrer i kroppen, som følger genetiske instruksjoner, og som kroppen bringer sammen i kjeder for å lage de spesifikke proteinene kroppen trenger.

Kroppen lagrer aminosyrer i muskelproteiner, og mobliserer dem kontinuerlig ved å bryte ned muskler. Dette hender hver dag etter som vårt stoffskifte beveger seg mellom inntak av mat og faste.

Ideelt trenger kroppen tilførsel hver dag av aminosyrer for å lage nye proteiner. Denne kilden kommer fra protein i maten vi spiser.

Mangel på proteiner i kostholdet kan redusere veksten, redusere muskelmasse, dårligere immunsystem, svekke hjerte og lungesystem, og kan også medføre død.

Disse problemer vil vanligvis fremtre i populasjoner med stor fattigdom, siden de fleste i den vestlige verden spiser nok proteiner.

Så hvor mye proteiner skal du spise?

Proteiner kan beskytte deg mot sykdommer, men samtidig viser også undersøkelser at for mye proteiner også kan fremme noen sykdommer slik som osteporose.

Når du spiser mye proteiner, trekker kroppen din ut kalsium fra skjelettet ditt for å nøytralisere syrer som kommer fra fordøyelsen av proteiner. Spiser du veldig mye proteiner i noen uker, vil ikke det svekke benstrukturen din, men over lengre tid vil dette tære på skjelettet.

Spiser du mye proteiner kan dette også redusere forekomsten av hjertesykdommer.

I en studie med sykepleiere viste det seg at de som hadde et proteinrikt kosthold (25% av daglige kalorier), hadde mindre sannsynlighet for hjerteinfarkt eller dø av hjertesykdom enn de som spiste minst protein (mindre enn 15% av daglige kalorier).

Disse tall harmonerer også med “the Omniheart Study” som viste at ved å øke inntaket av protein fra 15% til 25%, reduserte dette blodtrykket, LDL kolesterol, og reduserte risikoen for hjertesykdom.

Hva trenger du å vite om fett!

Fett utgjør opp mot 1/3 av et gjennomsnittlig kosthold og tidligere anbefalte eksperter at vi spiste mindre fett. I disse dager sier ekspertene at du bør være mer bekymret for hvilken type fett du spiser, særlig for helsen til hjertet ditt.

Denne forandringen i rådgivningen var støttet av “the Woman’s Health Initiaitive, en studie med 49.000 kvinner involvert, og som viste at et kosthold som innholdt lite fett ikke reduserte kvinner sin risiko for å utvikle hjertesykdommer, brystkreft eller tramkreft.

Kroppen trenger fett. Det er en viktig energikilde som også hjelper til med å absorbere visse vitaminer og næringstoffer.

Bare noen typer fett som mettet fett (finne si kjøtt, smør, helmelk og ost) og transfett (som i hovedsak kommer fra hydrogenerete oljer som brukes til å lage friterte varer, mange margariner, og ulike snacks, sjokolader og bakevarer).

Dette dårlige fettet øker din sjanse for å utvikle hjertesykdommer gjennom å øke nivåer av flere risikofaktorer som blant annet LDL kolesterol. Transfett senker også nivået på det gode HDL kolesterolet.

Umettet fett som kommer fra fisk og plantekilder som vegetabilske oljer, nøtter og hele korn, er veldig bra for deg. Flerumettet fett er gode fettyper kan hjelpe deg med å redusere LDL, forbygge unormale hjerterytmer og forhindre hjertesykdom.

Et kosthold med lavt fettinnhold er ingen garnati for god helse. Faktisk kan et kosthold hvor kun 20% av kaloriene kommer fra fett, være et dårlig kosthold om kaloriene kommer fra sukkerholdige matvarer og drikker, lavkalori kaker, eller raske kalorier fra for eksempel hvitt brød og poteter.

En overvekt av disse matvarer øker risikoen for hjertesykdom og diabetes.

Hva er forskjellen mellom det gode fettet og det dårlige fettet?

Alle fettyper har en lignende kjemisk struktur. En kjede med karbonatomer som er bundet til hydrogenatomer.

Det som er forskjellen er lengden og formen som karbonkjedene skaper og antall hydrogenatomer som er knyttet til karbonatomene. Denne forskjellen i atomene kan oversettes til de kritiske forskjellene dette skaper i kroppen.

Kilde: Harvard Medical School

Hva trenger du å vite om karbohydrater?

Karbohydrater finnes i mange ulike typer av mat, inkludert sukker, frukt og grønnsaker, og korn som ris og hvete.

Mesteparten av disse karbohydrater bør komme fra hele korn, grønnsaker og frukter.

Hvis de fleste karbohydrater du spiser er dårlige karbohydrater (hvitt brød, poteter, ris, og andre rafinerte produkter som sukker), kan du nede opp med å utsette deg for risiko for sykdom.

Liset over dårlige karbohydrater kan overraske deg. Hvorfor er poteter med på denne listen? De er jo grønnsaker. Hvorfor kommer de i samme kategori som søtsaker?

For å kunne svare på dette spørsmålet må du også vurdere den glykemiske indeksen til en matvare.

Den glykemiske indeksen reflekterer økningen i blodsukkeret som oppstår ved å spise visse mengder med mat, sammenlignet med tilsvarende for hvitt brød eller rent sukker.

Generelt kan man si at matvarer med sunne karbohydrater har en lavere glykemisk indeks.

Termen glykemisk er ofte mer brukbar siden den beskriver menden av karbohydrater i maten vi spiser.

For eksempel vil en stor skive med hvitt brød føre til en større økning i blodsukker enn en liten skive med hvitt brød. Dette betyr også at den glykemiske økningen er mer meningsfull enn den glykemiske indeksen når du skal planlegge et måltid.

Mat med en høy glykemisk indeks fordøyes raskere enn mat med en lav glykemisk indeks.

Mat som fordøyes raskt kan være farlig, fordi de tilfører blodet alt sukkeret med en gang. Et høyt innhold av sukker i blodet vil utløse en mengde insulin for å rense sukkeret bort fra blodet.

Problemet er at en rask økning av insulin i neste steg kan medføre at blodsukkeret blir for lavt etter noen timer.

Når blodsukkeret er for lavt, føler du deg sulten, og hvis det er lavt kort tid etter ett måltid, kan du spise for mye og dermed legge på deg.

Et annet problem med et kosthold som har en høy glykemisk indeks er at over tid vil kroppens system for å respondere på insulin kunne bli svekket. Dette kalles insulinresistanse.

Når cellene dine responderer mindre på insulin, er resultatet for mye sukker i blodet og dette tvinger bukspyttkjertelen til å øke produksjonen av insulin som et forsøk på å fjerne sukker fra blodet og inn i cellene.

Dette vil igjen redusere responsen til musklene for å ta opp sukker fra blodet. Etter hvert som denne situasjonen utvikler seg vil blodsukkeret øke kronisk til et abnormalt nivå som er definert som type 2 diabetes.

Hvis bukspyttkjertelen tvinges til å overdrive i en periode, kan det også hende at den mister sin evne til å produsere insulin og dette vil forverre tilstanden av type 2 diabetes.

Insulinresistanse kan også medføre andre problemer som hjertesykdommer og kanskje noen kreftstyper.

Det er derfor svært lønnsomt å redusere på de raske karbohydratene og spise mer av de sunne karbohydratene slik som hele korn, grønnsaker og frukter.

Det er den lile forskjellen hver dag i hva du spiser som skaper den store forskjellen over tid.