7 matvarer som gir grunn til å tenke over hva du spiser!

Food Matters har stilt 7 eksperter følgende spørsmål: “Hvilken mat vil du unngå”? Her er noen av svarene:

Hermetiserte tomater

En av ekspertene advarte mot hermetiserte tomater. Hermetikkboksen er smurt inn med resin som inneholder BPA, og tomater er spesielt farlig siden syren i tomaten bryter BPA ned i farlige deler.

Tradisjonelt biffkjøtt!

I dag fores storfe med korn, mais og soya for å gjøre dem fete, selv om studier viser at storfe som fores på gress har høyere innhold av viktige vitaminer, mineraler og sunt fett.

Popcorn laget i mikrobølgeovn

Flere problemer med innpakningen. Posene som popkorn som skal i mikrobølgeovn ligger i inneholder Perfluoroktanylsyre (PFOA)og oppvarmingen medfører at du får i deg denne giften. Det anbefales heller at du lager vanlig popkorn hjemme som du varmer opp i en gryte med litt smør i.

Vanlige poteter

Poteter som ikke er økologiske sprøytes med rikelige mengder ugressmiddel og plantevernmidler for å beskytte mot ugress, insekter og sopp. Mange gårdbrukere spiser ikke potetene selv, men dyrker istedenfor egne poteter uten bruk av kjemikalier.

Oppdrettslaks

Oppdrettslaks stues sammen i merder og fores med fiskemel. Nyere studer viser at oppdrettslaks inneholder høye nivåer av karsinogener slik som DDT og PCB.

Melk

I dag fores kyr med veksthormoner (ikke tillatt i Norge) for å maksimere melkeproduksjonen. Dette resulterer i en økt forekomst av infeksjoner i jurene og mer puss i melken.

Epler

Epler sprøytes mye med kjemikalier og flere av disse er forbundet med Parkinsons sykdom. Anbefalingen er uansett økologiske epler. Hvis ikke er det viktig at du vasker og skreller eplene.

For å finne mer ut om disse matvarene kan du følge linken under.

Food Matters May 12, 2011

Råd om mat og livsstil fra en mann på 109 år!


Er disse rådene om anti-aldring noe du selv kan ha glede av?
109 ÅR GAMLE BERNANDO SPISER “RAW FOODS”

Selv om helse-, vekt-, og livsstilråd kommer og går, er det alltid fornuftig å se på fellestrekk hos dem som har gledet seg over livet og blitt over 100 år gammel.

Bernando LaPallo er 109 år gammel og har hatt gode valg av matvarer, avholdenhet fra alkohol, daglig utendørs trening, et positivt syn på livet.

Hans daglige kosthold består av:

  • Grønnsaker
  • Frukt/Bær (særlig blåbær og melon)
  • Bønner (primærkilde til proteiner)
  • Nøtter
  • Suppe
  • Rent vann
  • Kanel te

Grønne grønnsaker utgjør en tredjedel av det daglige kostholdet, og mat som trenger koking er enten lett stuet eller lett kokt. Han rører ikke prosessert mat, og dette er enda en nøkkel til optimal helse.

En av de største grunnene til at mange i dag får “moderne” sykdommer som hjertesykdommer, kreft, overvekt og diabetes er fordi dem baserer seg på prosessert mat som kilden til ernæring.

Prosessert mat er ofte full av kornsirup med høyt innhold av fruktose, som vi vet bidrar til sykdommer. Denne ingrediensen kan alene ødelegge helsen din, og det er bare en av mange farlige ingredienser som finnes i prosessert mat.

Karbohydrater påvirker nervesystemet ditt!

nervesystemetVed å velge dårlig mat, og spesielt feil karbohydrater, kan dette ha en uheldig påvirkning på de ulike funksjonene til nervesystemet.

For lite eller for mye av noen næringsstoffer kan gi problemer, og en dårlig kvalitet på maten vi spiser kan gi sykdommer.

Rundt 15 gram med karbohydrater i form av glukose finnes i blodet til enhver tid og danner grunnlaget for energien til cellene. La oss se nærmere på de komplekse karbohydratene og de raffinerte karbohydratene (sukker).

Komplekse karbohydrater er stivelse i naturlig form som poteter, hele korn, grønnsaker (som spinat, brokkoli er beste valget)og bønner. Stivelsesmolekylene fra disse råvarene er mer kompleks og har mer næring enn fruktose som finnes i frukt. De brytes ned saktere og trenger lenger tid i fordøyelsesprosessen før de er klar til å brukes som brensel (glukose) i cellene. De er en mer kontrollerbar kilde til energi.

Enkle karbohydrater som sukker i rå frukt, raffinerte karbohydrater som sukker godteri, brus, iskrem, alkohol, pasta – du forstår – kan dramatisk forandre stoffskiftet og skape avhengighet. De forandringer ikke bare aktiviteter i stoffskiftet, men kan medføre endringer i oppførsel og humør, akkurat som medisiner og narkotiske stoffer kan gjøre.

Når karbohydrater raffineres (fiber, mineraler og vitaminer fjernes), er de mer eksplosive i kroppen og gir energi for raskt. Kroppen kan ikke kontrollere dem. Enzymer forbrukes fort, blodsukkeret øker, og overskytende sukker lagres som fett. Slik er vi på vei mot problemer i bukspyttkjertelen og mot fedme. De er forskjellen mellom en kontrollerbare og komplekse karbohydrater og sukker du ikke kan kontrollere.

Frukt er litt forskjellig siden de inneholder rundt 15% enkle sukkerforbindelser mot for eksempel 75% i pasta. En sjelden gang kan vi spise slik mat som pasta, men vi ønsker å spise mat som kroppen vår kan kontrollere, ikke energisprøyter med sukker. Noen velger å ikke bruke korn i det hele tatt og får alle sine karbohydrater fra frukt og grønnsaker. Trenger du korn anbefales bruk av spelt. Det har vært brukt i mange tusen år og du finner det også beskrevet i Mosebøkene i det gamle testamentet.

Den sikreste kilden til karbohydrater ( som gir en mindre insulin reaksjon) kommer fra planter og røtter som for eksempel bønner, gulrøtter, squash, brokkoli, spinat, squash, linser, Jerusalem artisjokk, og spirer fra korn.

Ris, hele korn eller naturlig brun ris som innholder sine fiber, er et godt valg. Bygg, quinoa, hirse, amaranth (et komplett protein), kamut,og spelt er også gode. Hvete skulle være ditt siste valg.

Det er viktig at du har kunnskap om hvordan kroppen funger og hvordan du føler deg. Vi anbefaler også konsentrert mattilskudd fra frukt og grønnsaker. Det heter JuicePlus+ og du kan lese mer om det her.

Grønnsaker er alltid et godt valg. Er du grønn på innsiden – er du ren på innsiden.

Kan “Fast Food” gi deg Alzheimers?

Mus som spiste “junk food” som McDonalds o.l., over 9 måneder viste tegn på å utvikle Alzheimers sykdom.

Disse funnene som er publisert av forskere ved Karolinska Institutt i Sverige viser at et kosthold som er rikt på fett, sukker og kolesterol kan øke risikoen for den mest vanlige typen av demens.

Alzheimers sykdom kan ikke kureres. Den er den mest vanlige formen for demens hos eldre og ødelegger flere områder av hjernen som er viktig for tanker, minne og språk

Kilde: Reuters November 28, 2008

Les også hvordan frukt og grønnsaker tar knekken på risikoen for Alzheimer, langt bedre enn en hvilken som helst medisin!

Aud Lene

Hvor fet gjør “fast food” deg?

Veldig. For hvert måltid med “fast food” du spiser per uke – i gjennomsnitt – en halv til to kilo tyngre enn en som ikke spiser “fast food”.

Rapportert i USA Today:

“Mennesker som spiser flere måltider med “fast food” i uken er signifikant tyngre enn de som ikke spiser “fast food”, i henhold til en studie som ble presentert på det årlige møtet til Obesity Society”.

Desverre ingen overraskelse.

McDonald’s kaller mennesker som spiser hos de 3 ganger i uken for “Tyngre brukere.” 72% av de som spiser hos McDonald’s er tyngre brukere. “Super tunge brukere” spiser der 3-5 ganger i uken.

Samtidig ser vi at mennesker som ofte spiser “fast food” også spiser relativt lite med frukt og grønnsaker. Dette gir samlet et stort helseproblem over tid.

Aud Lene & Roar

Hva trenger du å vite om proteiner!

Hvor mye proteiner trenger du? Dette spørsmålet har vært gjenstand for en rekke debatter de siste årene.

Du kommer best ut om du får dine proteiner fra kilder som fisk, kylling uten skinn, bønner, soya, og nøtter, fremfor mettet fett som kjøtt og ost. Gå for bønner, ikke hamburgere.

Proteiner finnes overalt i kroppen din. Det er i dine muskler, bein, skinn, og stort sett alle plasser, inkludert dine organer.

Proteiner har mange funksjoner, inkludert å bygge enzymer, som utløser mange av de viktige kjemiske reaksjoner i kroppen din.

Det er omkring 20 ulike aminosyrer i kroppen, som følger genetiske instruksjoner, og som kroppen bringer sammen i kjeder for å lage de spesifikke proteinene kroppen trenger.

Kroppen lagrer aminosyrer i muskelproteiner, og mobliserer dem kontinuerlig ved å bryte ned muskler. Dette hender hver dag etter som vårt stoffskifte beveger seg mellom inntak av mat og faste.

Ideelt trenger kroppen tilførsel hver dag av aminosyrer for å lage nye proteiner. Denne kilden kommer fra protein i maten vi spiser.

Mangel på proteiner i kostholdet kan redusere veksten, redusere muskelmasse, dårligere immunsystem, svekke hjerte og lungesystem, og kan også medføre død.

Disse problemer vil vanligvis fremtre i populasjoner med stor fattigdom, siden de fleste i den vestlige verden spiser nok proteiner.

Så hvor mye proteiner skal du spise?

Proteiner kan beskytte deg mot sykdommer, men samtidig viser også undersøkelser at for mye proteiner også kan fremme noen sykdommer slik som osteporose.

Når du spiser mye proteiner, trekker kroppen din ut kalsium fra skjelettet ditt for å nøytralisere syrer som kommer fra fordøyelsen av proteiner. Spiser du veldig mye proteiner i noen uker, vil ikke det svekke benstrukturen din, men over lengre tid vil dette tære på skjelettet.

Spiser du mye proteiner kan dette også redusere forekomsten av hjertesykdommer.

I en studie med sykepleiere viste det seg at de som hadde et proteinrikt kosthold (25% av daglige kalorier), hadde mindre sannsynlighet for hjerteinfarkt eller dø av hjertesykdom enn de som spiste minst protein (mindre enn 15% av daglige kalorier).

Disse tall harmonerer også med “the Omniheart Study” som viste at ved å øke inntaket av protein fra 15% til 25%, reduserte dette blodtrykket, LDL kolesterol, og reduserte risikoen for hjertesykdom.

Hva trenger du å vite om fett!

Fett utgjør opp mot 1/3 av et gjennomsnittlig kosthold og tidligere anbefalte eksperter at vi spiste mindre fett. I disse dager sier ekspertene at du bør være mer bekymret for hvilken type fett du spiser, særlig for helsen til hjertet ditt.

Denne forandringen i rådgivningen var støttet av “the Woman’s Health Initiaitive, en studie med 49.000 kvinner involvert, og som viste at et kosthold som innholdt lite fett ikke reduserte kvinner sin risiko for å utvikle hjertesykdommer, brystkreft eller tramkreft.

Kroppen trenger fett. Det er en viktig energikilde som også hjelper til med å absorbere visse vitaminer og næringstoffer.

Bare noen typer fett som mettet fett (finne si kjøtt, smør, helmelk og ost) og transfett (som i hovedsak kommer fra hydrogenerete oljer som brukes til å lage friterte varer, mange margariner, og ulike snacks, sjokolader og bakevarer).

Dette dårlige fettet øker din sjanse for å utvikle hjertesykdommer gjennom å øke nivåer av flere risikofaktorer som blant annet LDL kolesterol. Transfett senker også nivået på det gode HDL kolesterolet.

Umettet fett som kommer fra fisk og plantekilder som vegetabilske oljer, nøtter og hele korn, er veldig bra for deg. Flerumettet fett er gode fettyper kan hjelpe deg med å redusere LDL, forbygge unormale hjerterytmer og forhindre hjertesykdom.

Et kosthold med lavt fettinnhold er ingen garnati for god helse. Faktisk kan et kosthold hvor kun 20% av kaloriene kommer fra fett, være et dårlig kosthold om kaloriene kommer fra sukkerholdige matvarer og drikker, lavkalori kaker, eller raske kalorier fra for eksempel hvitt brød og poteter.

En overvekt av disse matvarer øker risikoen for hjertesykdom og diabetes.

Hva er forskjellen mellom det gode fettet og det dårlige fettet?

Alle fettyper har en lignende kjemisk struktur. En kjede med karbonatomer som er bundet til hydrogenatomer.

Det som er forskjellen er lengden og formen som karbonkjedene skaper og antall hydrogenatomer som er knyttet til karbonatomene. Denne forskjellen i atomene kan oversettes til de kritiske forskjellene dette skaper i kroppen.

Kilde: Harvard Medical School

Hva trenger du å vite om karbohydrater?

Karbohydrater finnes i mange ulike typer av mat, inkludert sukker, frukt og grønnsaker, og korn som ris og hvete.

Mesteparten av disse karbohydrater bør komme fra hele korn, grønnsaker og frukter.

Hvis de fleste karbohydrater du spiser er dårlige karbohydrater (hvitt brød, poteter, ris, og andre rafinerte produkter som sukker), kan du nede opp med å utsette deg for risiko for sykdom.

Liset over dårlige karbohydrater kan overraske deg. Hvorfor er poteter med på denne listen? De er jo grønnsaker. Hvorfor kommer de i samme kategori som søtsaker?

For å kunne svare på dette spørsmålet må du også vurdere den glykemiske indeksen til en matvare.

Den glykemiske indeksen reflekterer økningen i blodsukkeret som oppstår ved å spise visse mengder med mat, sammenlignet med tilsvarende for hvitt brød eller rent sukker.

Generelt kan man si at matvarer med sunne karbohydrater har en lavere glykemisk indeks.

Termen glykemisk er ofte mer brukbar siden den beskriver menden av karbohydrater i maten vi spiser.

For eksempel vil en stor skive med hvitt brød føre til en større økning i blodsukker enn en liten skive med hvitt brød. Dette betyr også at den glykemiske økningen er mer meningsfull enn den glykemiske indeksen når du skal planlegge et måltid.

Mat med en høy glykemisk indeks fordøyes raskere enn mat med en lav glykemisk indeks.

Mat som fordøyes raskt kan være farlig, fordi de tilfører blodet alt sukkeret med en gang. Et høyt innhold av sukker i blodet vil utløse en mengde insulin for å rense sukkeret bort fra blodet.

Problemet er at en rask økning av insulin i neste steg kan medføre at blodsukkeret blir for lavt etter noen timer.

Når blodsukkeret er for lavt, føler du deg sulten, og hvis det er lavt kort tid etter ett måltid, kan du spise for mye og dermed legge på deg.

Et annet problem med et kosthold som har en høy glykemisk indeks er at over tid vil kroppens system for å respondere på insulin kunne bli svekket. Dette kalles insulinresistanse.

Når cellene dine responderer mindre på insulin, er resultatet for mye sukker i blodet og dette tvinger bukspyttkjertelen til å øke produksjonen av insulin som et forsøk på å fjerne sukker fra blodet og inn i cellene.

Dette vil igjen redusere responsen til musklene for å ta opp sukker fra blodet. Etter hvert som denne situasjonen utvikler seg vil blodsukkeret øke kronisk til et abnormalt nivå som er definert som type 2 diabetes.

Hvis bukspyttkjertelen tvinges til å overdrive i en periode, kan det også hende at den mister sin evne til å produsere insulin og dette vil forverre tilstanden av type 2 diabetes.

Insulinresistanse kan også medføre andre problemer som hjertesykdommer og kanskje noen kreftstyper.

Det er derfor svært lønnsomt å redusere på de raske karbohydratene og spise mer av de sunne karbohydratene slik som hele korn, grønnsaker og frukter.

Det er den lile forskjellen hver dag i hva du spiser som skaper den store forskjellen over tid.

En sunn frokost beskytter mot hjertesykdom!

Frokost er mer enn bare å få opp øynene etter en natts søvn.

Ved å spise frokost, og særlig en som inneholder hele korn, reduserer risikoen for hjerteinfarkt, slag, andre hjertesykdommer og type 2 diabetes, rapporterer siste nyehetsbrev fra ”Harvard Heart Letter”.

En rekke studier viser at å spise frokost, fremfor å hoppe over den, gir mindre økning i blodsukker og insulin etter inntak av andre måltiden gjennom hele dagen.

En reduksjon i blodsukker og insulin kan hjelpe deg til å redusere det skadelige LDL kolestrolet. En sunn frokost kan også bidra til å balansere appetitten.

Hva du spiser til frokost betyr like mye som om du spiser frokost eller ikke.

Nyhetsbrevet til Harvard foreslår disse menyer som inneholder mye hele korn, frukt og helsrike protein kilder som ved disse eksempler:

En bolle med hakket havremel som er toppet med frukt og valnøtter.
En bolle med fiberrik kostblanding sammen med biter av banan, jorbær, blåbær eller andre frukter.

En kopp med 1% yoghurt sammen med blåbær og solsikkefrø.

En omelett laget av et helt egg som serves med brød bakt med hele korn og noen skiver appelsin.

En smoothie laget av melk, yoghurt, appelsin, fersken, jorbær eller blåbær, banan, kli, linfrø,og helsebringende oljer. >

Kilde: Harvard Medical School >