En av fem norske 11-åringer kan ha de første tegnene på hjerte og karsykdommer, som vil ramme dem som voksne. Det viser ny medisinsk forskning.
Og det er barnas livsstil som får skylden. Barna har nemlig tegn på såpass skadede blodårer at de kan sammenlignes med velfødde 50-åringer. Dette viser en undersøkelse fra Skottland, et land Norge sammenligner seg med.
— Dette er skremmende. For dette viser det vi har fryktet i 20-30 år, sier overlege Leiv Ose ved Lipidklinikken på Rikshospitalet. Han sier det finnes en rekke undersøkelser som viser at blodkarene forandres tidlig i barneårene.
— Dette vil føre til at flere yngre får hjerte- og karsykdommer, sier han. Ose påpeker også hvor viktig det å forebygge dårlige kostholdsvaner helt fra barnet begynner å spise vanlig mat.
— Det er viktig at foreldre har kunnskap om kosthold, sier Ose. Han mener det er viktig at helsesøstre driver kostholdsveiledning og at helsemyndighetene legger forholdene til rette for dette.
Viktig forebygging
På Bærums Verk helsestasjon forteller helsesøster Eli Kjesbu ivrig om kosthold. En småbarnsmor som har kommet på kontroll med sin toåring får høre at grunnlaget for gode kostholdsvaner bør legges tidlig.
— Gir du sønnen din vann som tørstedrikk vil han foretrekke vann senere også, sier Kjesbu til moren, mens sønnen veies og måles. Kjesbu brenner for å gi småbarnsforeldre kunnskap om riktig kosthold. Daglig møter hun de voksnes manglende kunnskap om kosthold.
— Vi tror jo at foreldre kan kosthold, men slik er det ikke. Problemet er mangel på kunnskap, det er mangel på grensesetting og foreldre har det for travelt. Dermed blir det mye slurv i forhold til kosthold, sier Kjesbu. Alle småbarn kalles inn til kontroller hos helsesøster. Men det er liten tid, og mange temaer som skal tas opp på 2- og 4-års kontrollene.
— Jeg skulle gjerne sett barna oftere, og hatt en egen kostholdstime med dem, sier Kjesbu. Hun mener kostholdsveiledning ofte drukner i alt det andre som skal tas opp i løpet av de korte møtene.
La oss dø friske
— Halvparten av oss skal dø av hjerte-og karsykdommer, men det er ikke nødvendig å dø så tidlig som mange ser ut til å legge an til i dag. La oss dø friske i god voksen alder. Det må være målet, sier overlege Leiv Ose. Han minner om at vi kan gjøre noe med livsstilen hos barna våre for å bremse utviklingen av disse sykdommene.
I tillegg til fysisk aktivitet bør vi spise mye frukt og grønnsaker. Det smører blodårene våre.
Vi må også tenke på at fettet vi spiser påvirker kolesterolet.
— Dette er de viktigste tingene vi selv kan gjøre noe med. Så må vi selvfølgelig tenke på hvor mye vi spiser, sier han. Ose understreker at 11-åringene som er i faresonen ikke nødvendigvis er overvektige. Likevel råder han oss foreldre til å ta en titt på magefettet, det som er under beltet. Har vi mye magefett, kan det være et faresignal.
Kostholdsveiledningen må styrkes
Gunn Eline Bjørneboe i Sosial- og helsedirektoratet sier at kostholds-veiledningen må styrkes. Nå jobber de med nye retningslinjer for hvordan helsestasjonene skal jobbe med barn og kosthold.
Sosial- og helsedirektoratet konkluderer i en egen rapport at kostholds-veiledningen må styrkes. Nå jobber de med nye retningslinjer for hvordan helsestasjonene skal jobbe med barn og kosthold.
— Vi vil lage retningslinjer om når vi skal måle og veie barna og vi skal se på hvordan og hvilke kostholdsråd som skal gis, forteller Gunn Elin Bjørneboe divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.
— Er dette godt nok? — Ja, vi er godt på vei, og vi skal bli enda bedre i forhold til helsestasjonene, sier Bjørneboe.Les mer på Lipidklinikken