Hemmligheten er samspillet mellom antioksidantene

blandetfruktgront.jpgAt frukt, bær og grønnsaker er sunt, det vet vi, men faktisk ikke så mye om hvorfor. Forklaringen ligger i sammenhenger mellom næringsstoffene. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er forskere og studenter i plantevitenskap på jakt etter hemmeligheten.

Det store moteordet på helsefronten er antioksidanter, og det er mye av dem i mange typer frukt, bær og grønnsaker. Interessen for disse stoffene er likevel ganske ny.

Med Norges eneste universitetsstudier i plantevitenskap vektlegger UMB å formidle mest mulig av den nye forskningen til studentene, både gjennom gjennom tema for masteroppgaver og prosjektoppgaver.

Stolte av nettverket
– Vi er ganske stolte av det nettverket vi har bygd opp rundt forskning på næringsstoffer i frukt og grønnsaker og helsevirkningene av dem. Innen antioksidanter har vi flere prosjekter med Universitetet i Oslo (UiO) som er finansiert av Norges forskningsråd, sier stipendiat Siv Fagertun Remberg.

Et resultat av samarbeidet er Line Glemmestads masteroppgave fra våren 2005. Utgangspunktet hennes var antioksidanter fra planter dyrket på Ås, som ved UiO ble testet på celler.

Et annet eksempel er ”Oslo Antioxidant Study”, der en forsøksgruppe på plantediett fra Ås blir testet ved Ullevål sykehus.

Det siste er nytt i Norge, mens tverrfaglig helseforskning er i vinden internasjonalt.
– Ved siden av et stort nettverk er vi heldige som har alle fasilitetene på Ås.

– Vi kan følge en frukt, grønnsak eller et bær hele veien fra dyrking til lagring. Det er ikke mange steder i verden som har alt samlet på denne måten, sier Remberg.

Hun skriver nå doktorgradsoppgave om hva som skjer med kvaliteten og innholdsstoffer i epler og hageblåbær under lagring.

– Frukt og bær lever og puster under lagringen, derfor er luften den ligger i helt avgjørende for holdbarhet og for hva som skjer med næringstoffene, sier hun.

Antioksidantene – kroppens politi
Antioksidantene er altså blant de viktigste næringsstoffene, og de det forskes mest på.
C-og E-vitaminer og flavonoider er de mest kjente antioksidantene, mens det er mange, mange andre det er liten kunnskap om og som alle har forskjellige oppgaver.

– Vi vet at antioksidantene blant annet hjelper mot noen typer kreft og mot hjerte- og karsykdommer. Vi vet allikevel ikke så mye om hvordan det skjer, sier Remberg.
Post-doktor Anne-Berit Wold forteller litt om hva som skjer i kroppen.

– Atomene i de frie radikalene mangler et elektron, derfor skaper de uorden ved å stjele elektroner fra andre forbindelser.

– Atomene i antioksidanter har på sin side et ekstra elektron som de kan gi bort uten å skade seg selv. Dermed holdes de frie radikalene i sjakk, sier hun.

Forskning har vist at røyking, for mye stress, alkohol og miljøgifter er noe av det som får de frie radikalene til å florere. Blir det for mange av dem kan cellene i kroppen blir skadet slik at vi blir syke eller eldes raskere enn vi ellers hadde behøvd.

Variasjon framfor kosttilskudd
Anne-Berit Wold forteller at det er stor forskjell på næringsinnhold fra art til art i planteriket.
– Bananer er for eksempel mest karbohydrater – ”kjapp” energi uten så mye næring. Også mellom sortene kan det være store forskjeller. Det er mye mer antioksidanter i grønnkål enn hodekål, sier hun.

Wold skrev sin doktoravhandling nettopp om kål, og om stoffer i den som bekjemper kreft.
Så god helse er altså å stappe i seg mest mulig antioksidanter? Ikke ifølge våre eksperter.

– Vi vet at frukt og grønnsaker er bra for helsen, men grunnen til at antioksidanter virker så positivt ligger sannsynligvis i samspillet mellom stoffene.

– Disse sammenhengene mangler vi mye viten om. Derfor er det viktig å spise variert, og derfor er frukt&grønt mye bedre enn kosttilskudd, understreker de.

Der er de på linje med FN, som har kampanjer verden over for fremme mer dyrking og inntak av frukt, bær og grønnsaker.

Kilde : forskning.no

Barn spiser alt for lite frukt og grønnsaker

barn-og-frukt.jpgBarns spisevaner avsløres gjennom forsknings- prosjektet Pro Children, som er gjennomført i regi av EU, og som også avslører norske barns spisevaner. 

Til sammen deltok 13 000 11-åringer fra ni ulike land i den omfattende undersøkelsen, som har kartlagt matvaner og forbruk av frukt og grønnsaker. Og resultatet var nedslående:

Barn i alle disse europeiske landene spiser for lite frukt og grønt. Kun 1 av 3 norske 11-åringer spiser frukt minst én gang hver dag, og bare 40 prosent av de spurte 11-åringene spiser grønnsaker hver dag. Det plasserer Norge tredje nederst på listen.  

Erfaringen fra nyere norsk forskning viser hvor viktig det er at barn i alle aldere får frukt og grønt til lunsjmåltidet. Husk at barn som spiser mer frukt og grønnsaker , også spiser mindre søtsaker og drikker mindre brus. 

Hvordan kan barn og unge spise mer frukt og grønt? 

Jeg anbefaler dere å se nærmere på de undersøkelser som er gjort i regi av www.Childrensresearch.org . Så langt har mer enn 70.000 barn og ungdommer hvert med i undersøkelsen og resultatene er veldig positive. 

Organisasjonen Childrensresearch har fremtredende helseeksperter i styret, og undersøkelsen viser veldig gode resultater for barn og unge som spiser JuicePlus+.

Antioksidanter fra naturlig mat fungerer mye bedre!

spismerfg.jpgJeg har de siste 3 årene gjort mange undersøkelser på kosttilskudd. Informasjonen som jeg avdekker fra vitenskaplige studier peker på viktigheten av å få næringsstoffene fra ubehandlet og naturlig mat. Vitenskapen begynner nå å innse at kroppen har mye bedre nytte vitaminer, mineraler, enzymer og antioksidanter som kommer fra naturlig mat som frukt og grønnsaker, fremfor tilfeldige enkelttilskudd av syntetiske vitaminer.

I dag vet vi at et eple er fylt med tusenvis av forskjellige vitaminer og næringsstoffer, som er designet for å JOBBE SAMMEN for å kunne føde kroppen vår og gi oss nødvendig energi. Det er en sannhet i det gamle utsagnet: ”et eple om dagen holder doktoren unna”. Eplet, som er ubehandlet, hel og naturlig mat, ”vet” hvordan det skal beskytte og bygge opp vårt immunsystem for å holde oss friske!

Alle gavene fra naturen er designet på samme måte. Næringsrik mat som frukt og grønnsaker – eple, appelsiner, bananer, ananas, gulrot, brokkoli, spinat og hele korn.

Forskere, ernæringseksperter og leger forteller oss at vi skal spise 5 om dagen. De siste internasjonale anbefalinger går på at vi skal spise 5 frukter og 4 grønnsaker hver dag. Det er mye og de fleste har problemer med å klare dette. Finnes det noen alternativer?

I mer enn 4 år nå har jeg øket mine daglige porsjoner med frukt og grønnsaker. Jeg er glad for å kunne fortelle deg at jeg nå kan spise , ikke bare 5, men 17 forskjellige frukt og grønnsaker hver dag.

Jeg føler meg sterkere, magen er blitt helt reguler og jeg er uten tvil friskere. Hvis du selv ønsker å se nærmere på denne muligheten kan du følge linken under. Jeg tror du vil finne informasjonen her svært verdifull for deg og din familie. Det finnes også et frukt og grønnsaksprodukt for barn – kalt GUMMIES – jeg vil kalle det sunt godteri. Det smaker godt også.

For mer informasjon sjekk JuicePlus+.

Du trenger mer enn 5 om dagen

5-om-dagen.jpgSkal frukt- og grønnsakmenyen forebygge sykdom, må vi øke inntaket 3 ganger, viser forskningsdata fremlagt på en tidligere kongress for leger i Oslo.

”Den moderne livsstilen” er ofte stresset og hektisk. Videre er den ofte kjennetegnet av feil kosthold. Sammen med for lite søvn og kanskje også røyking og alkohol og utsatthet for både forurensning og en rekke sprøytemidler, kan alt dette være med på å utsette deg for uønsket høyt nivå av frie radikaler i kroppen din.

Et høyt nivå av frie radikaler er blitt forbundet med utviklingen av en rekke alvorlige sykdommer som også følger alder. Men den gode nyheten er at antioksidantene som motvirker de frie radikaler finnes i et stort antall i frisk rå frukt og grønnsaker.Høyt inntak av frukt og grønt gir oss bedre helse, styrker immunitetsforsvaret, vi ser bedre ut og øker vår livskvalitet.

Hva gjør jeg når jeg ikke klarer å spise nok?

Det finnes et veldig godt alternativ i et produkt som heter JuicePlus+. Jeg og min familie har selv spist JuicePlus+ i mer enn 4 år og vi har veldig gode erfaringer med produktet.

JuicePlus+ er frukt og grønnsaker og inneholder en fruktblanding som består av: eple, appelsin, ananas, tranebær, fersken, daddel, papaya, og sviske. Det er også en grønnsaksblanding som består av: gulrot, rødbeter, brokkoli, grønnkål, spinat, hvitløk, tomat, persille og hvitkål.

JuicePlus+ gir et høyt innhold av antioksidanter som motvirker frie radikaler. Jeg anbefaler deg å gjøre dine egne undersøkelser på dette produktet. Tenk om det kunne bli like bra for deg som det er for meg.

Ikke alle tilskudd av antioksidanter er like effektive!

antioksidantpiller.jpgForskere som øket lengden på livet til mus, deler viktige funn vedrørende antioksidanter og deres evne til å bremse aldringsprosessen og nøytralisere frie radikaler. Konklusjon og råd til slutt er å spise mer frukt og grønnsaker.

Studien minnet oss også på at ikke alle kosttilskudd er like helsebringende. Problemet er at få kosttilskudd gjennomgår kliniske undersøkelser gjort på mennesker. Forbrukere ser også ut til å se etter de billigste kosttilskuddene (noe som ikke gir mening for meg), og flere selskaper selger nå på pris.

Istedenfor å gjennomføre vitenskaplige studier på kosttilskuddet og sikre seg at det er trygt og effektivt, bruker mange av selskapene heller pengene på markedsføring og annonsering.

Mangelen på studier viser også at en del kosttilskudd som er på markedet ikke tas opp i kroppen og gjør dermed ingen nytte for seg. Et av de første kriterier du bør sette ved kjøp av kosttilskudd er at produktet har uavhengige vitenskapelige studier som kan dokumentere at produktet er biotilgjengelig.

Jeg anbefaler deg derfor å kun kjøpe kosttilskudd som kan vise til uavhengige studier. Det er ikke så mange av disse kosttilskuddene og noen av dem kan virke litt dyrere enn de som selges på billigsalg for øyeblikket. Likevel, hvis de kan dokumentere uavhengige og publiserte studier, vet du hva du betaler for.

Velg også kosttilskudd som er laget fra naturen selv og uten noen form for kunstige tilsetninger.  Husk også at enkelttilskudd av syntetiske vitaminer ikke har dokumentert noen forebyggende effekt.

fruktoggront.jpgDet beste er å spise 7-12 friske og rå frukt og grønnsaker hver dag. Da får du i deg et symfoniorkester av vitaminer, mineraler, antioksidanter, planteenzymer og fiber ingen multivitaminpille kan konkurrere med.

Hva er den beste maten å spise?

1 – Bær

I henhold til flere studier ligger blåbær høyt oppe på listen over antioksidantrike bær – fulgt av tranebær, bjørnebær, bringebær og jordbær. Fargen på bærene kommer fra et vannløselig fargepigment som er kalt anthocyanin, en antioksidant som hjelper til med å nøytralisere frie radikaler (celle ødeleggende molekyler). I tillegg er anthocyanin en antioksidant som inneholder flavonoider

Det er viktig å nøytralisere frie radikaler siden de medfører kroniske sykdommer, inkludert kreft og hjerte/kar sykdommer. Bær, og spesielt tranebær, beskytter deg også mot urinveisinfeksjoner.

2 – Mørke, bladrike grønnsaker

Mørke, bladrike grønnsaker – alt fra spinat, kål og brokkoli til bladsalter – er full av vitaminer, mineraler, betakaroten, vitamin C, folat, jern, magnesium, karetonider planteenzymer, og antioksidanter. En Harvard studie fant ut at ved å spise magnesium rik mat som spinat, kan det redusere risikoen for å utvikle diabetes type 2.

3 – Fet fisk

Fett fra fet fisk som laks, ørret og tunfisk er rike på omega-3 fettsyrer, som kan hjelpe til med å beskytte hjertet. Kraften til omega-3 er deres evne til å senke kolesterol og forhindre at blodet klumper seg slik som det er kjent fra hjertesykdommer. De fleste hjerteforeninger anbefaler å spise minst 2 porsjoner med fisk (særlig fet fisk), minst 2 ganger i uken.

4 – Hele korn

Hele korn inneholder næringskomponenter som typisk er tatt bort når kornet blir raffinert. Hele korn inneholder folat, selen, og B vitaminer, som er viktige for hjertet, vektkontroll og redusere risikoen for diabetes. Hele korn har et høyt fiberinnhold som reduserer følelsen av sult mellom måltider, samtidig som det forbedrer fordøyelsen.

Du blir hva du spiser

Mat er den mest effektive medisinen du kan ta. Det du spiser kan enten gjøre deg frisk, eller det kan lede til utvikling av sykdommer. Og som det alltid er sagt, ingenting slår det som er naturlig og ekte. Hvorfor gå for kunstige og prosessert mat når det er så mange andre gode valg å ta.

Jeg anbefaler også JuicePlus+, frukt og grønnsaker i en kapsel, for å få mer av et rikt og variert opptak av frukt og grønnsaker hver eneste dag.

11-åringer med tegn på åreforkalkning!

11-aring.jpgEn av fem norske 11-åringer kan ha de første tegnene på hjerte og karsykdommer, som vil ramme dem som voksne. Det viser ny medisinsk forskning.

Og det er barnas livsstil som får skylden. Barna har nemlig tegn på såpass skadede blodårer at de kan sammenlignes med velfødde 50-åringer. Dette viser en undersøkelse fra Skottland, et land Norge sammenligner seg med.

— Dette er skremmende. For dette viser det vi har fryktet i 20-30 år, sier overlege Leiv Ose ved Lipidklinikken på Rikshospitalet. Han sier det finnes en rekke undersøkelser som viser at blodkarene forandres tidlig i barneårene.

— Dette vil føre til at flere yngre får hjerte- og karsykdommer, sier han. Ose påpeker også hvor viktig det å forebygge dårlige kostholdsvaner helt fra barnet begynner å spise vanlig mat.

 — Det er viktig at foreldre har kunnskap om kosthold, sier Ose. Han mener det er viktig at helsesøstre driver kostholdsveiledning og at helsemyndighetene legger forholdene til rette for dette.  

Viktig forebygging
På Bærums Verk helsestasjon forteller helsesøster Eli Kjesbu ivrig om kosthold. En småbarnsmor som har kommet på kontroll med sin toåring får høre at grunnlaget for gode kostholdsvaner bør legges tidlig.

— Gir du sønnen din vann som tørstedrikk vil han foretrekke vann senere også, sier Kjesbu til moren, mens sønnen veies og måles. Kjesbu brenner for å gi småbarnsforeldre kunnskap om riktig kosthold. Daglig møter hun de voksnes manglende kunnskap om kosthold.

— Vi tror jo at foreldre kan kosthold, men slik er det ikke. Problemet er mangel på kunnskap, det er mangel på grensesetting og foreldre har det for travelt. Dermed blir det mye slurv i forhold til kosthold, sier Kjesbu. Alle småbarn kalles inn til kontroller hos helsesøster. Men det er liten tid, og mange temaer som skal tas opp på 2- og 4-års kontrollene.  

— Jeg skulle gjerne sett barna oftere, og hatt en egen kostholdstime med dem, sier Kjesbu. Hun mener kostholdsveiledning ofte drukner i alt det andre som skal tas opp i løpet av de korte møtene.  

La oss dø friske
— Halvparten av oss skal dø av hjerte-og karsykdommer, men det er ikke nødvendig å dø så tidlig som mange ser ut til å legge an til i dag. La oss dø friske i god voksen alder. Det må være målet, sier overlege Leiv Ose. Han minner om at vi kan gjøre noe med livsstilen hos barna våre for å bremse utviklingen av disse sykdommene.

I tillegg til fysisk aktivitet bør vi spise mye frukt og grønnsaker. Det smører blodårene våre.

Vi må også tenke på at fettet vi spiser påvirker kolesterolet.

— Dette er de viktigste tingene vi selv kan gjøre noe med. Så må vi selvfølgelig tenke på hvor mye vi spiser, sier han. Ose understreker at 11-åringene som er i faresonen ikke nødvendigvis er overvektige. Likevel råder han oss foreldre til å ta en titt på magefettet, det som er under beltet. Har vi mye magefett, kan det være et faresignal.  

Kostholdsveiledningen må styrkes
Gunn Eline Bjørneboe i Sosial- og helsedirektoratet sier at kostholds-veiledningen må styrkes. Nå jobber de med nye retningslinjer for hvordan helsestasjonene skal jobbe med barn og kosthold.


Sosial- og helsedirektoratet konkluderer i en egen rapport at kostholds-veiledningen må styrkes. Nå jobber de med nye retningslinjer for hvordan helsestasjonene skal jobbe med barn og kosthold.

— Vi vil lage retningslinjer om når vi skal måle og veie barna og vi skal se på hvordan og hvilke kostholdsråd som skal gis, forteller Gunn Elin Bjørneboe divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.

— Er dette godt nok? — Ja, vi er godt på vei, og vi skal bli enda bedre i forhold til helsestasjonene, sier Bjørneboe.Les mer på Lipidklinikken

Mye frukt og grønnsaker forebygger kreft

gronnsaker1.jpgFor å holde oss friske og forebygge sykdom, er det viktig å spise et variert kosthold rikt på frukt og grønnsaker. Inntil 23% av mange krefttyper kan forebygges gjennom kostholdet alene. Legger vi til røykfrihet og moderat fysisk aktivitet, kan inntil 30-40 prosent av alle krefttilfeller forebygges.

Hvor mye må vi spise for å forebygge kreft?
Hvis vi gjennomsnittlig øker inntaket av frukt og grønnsaker med 65%, noe som betyr et daglig inntak på ca 750 gram, eller fem porsjoner om dagen, vil en kunne forvente en reduksjon i krefthyppighet på ca 20 prosent i befolkningen.

Ved i tillegg å være regelmessig fysisk aktiv og røykfri, vil total kreftrisiko kunne reduseres med 30-40prosent. Tallene er beregnet ut fra rapporten ”Food nutrition and prevention of Cancer – a global perspective ”

Hvilke kreftformer kan forebygges?
Et høyt inntak av frukt og grønnsaker senker risikoen for kreft i hele fordøyelseskanalen. Det reduserer risiko for kreft i munn og svelg, strupehodet, spiserør, magesekk og bukspyttkjertel.

Dessuten kan det forebygge utvikling av kreft i lunge, bryst og blære. Grønnsaker alene kan virke forebyggende når det gjelder kreft i tykktarm, endetarm og muligens også i lever, prostata og nyre.

Hvilke frukter og grønnsaker er sunnest?
Alle frukter og grønnsaker inneholder rikelig med antioksidanter. Disse reparerer eventuelle skader på cellene våre og forebygger sykdom.

Hvis man måler nivået av antioksidanter i hver enkelt matvare, inneholder noen frukter og grønnsaker mer enn andre. Dette gjør dem ekstra sunne. Ville bær med nyper og blåbær er på topp blant bær, og grønnsakene kål, spinat, løk og brokkoli gir oss kjempedoser med antioksidanter. Blant frukter er røde druer, appelsiner og røde epler blant de sunneste.

Likevel er det viktig å spise forskjellige sorter frukt, bær og grønnsaker. Helst skal vi spise fem forskjellige om dagen. Vi anbefaler minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt. En god huskeregel er at en håndfull er en porsjon.

Kilde: Kreftforeningen

Spis mer frukt og grønt og lev lenger!

Spis mindre fett, salt og sukker, mer frukt og grønt – og mosjoner en time om dagen. Det er WHOs resept for en friskere verden

Dette mener WHO vi bør gjøre:
Begrense inntaket av salt til maks fem gram om dagen, og spise mindre raffinert sukker.
Spise mindre mettet fett, og mer av det umettede. Velge flytende fett som olivenolje.
Spise minst 400 gram frukt om dagen.
Fysisk aktivitet er viktig. Gå en tur, svømme eller gå på treningsstudio minst en time om dagen.

Dette handler ikke bare om å forebygge fedme.