Hemmligheten er samspillet mellom antioksidantene

blandetfruktgront.jpgAt frukt, bær og grønnsaker er sunt, det vet vi, men faktisk ikke så mye om hvorfor. Forklaringen ligger i sammenhenger mellom næringsstoffene. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er forskere og studenter i plantevitenskap på jakt etter hemmeligheten.

Det store moteordet på helsefronten er antioksidanter, og det er mye av dem i mange typer frukt, bær og grønnsaker. Interessen for disse stoffene er likevel ganske ny.

Med Norges eneste universitetsstudier i plantevitenskap vektlegger UMB å formidle mest mulig av den nye forskningen til studentene, både gjennom gjennom tema for masteroppgaver og prosjektoppgaver.

Stolte av nettverket
– Vi er ganske stolte av det nettverket vi har bygd opp rundt forskning på næringsstoffer i frukt og grønnsaker og helsevirkningene av dem. Innen antioksidanter har vi flere prosjekter med Universitetet i Oslo (UiO) som er finansiert av Norges forskningsråd, sier stipendiat Siv Fagertun Remberg.

Et resultat av samarbeidet er Line Glemmestads masteroppgave fra våren 2005. Utgangspunktet hennes var antioksidanter fra planter dyrket på Ås, som ved UiO ble testet på celler.

Et annet eksempel er ”Oslo Antioxidant Study”, der en forsøksgruppe på plantediett fra Ås blir testet ved Ullevål sykehus.

Det siste er nytt i Norge, mens tverrfaglig helseforskning er i vinden internasjonalt.
– Ved siden av et stort nettverk er vi heldige som har alle fasilitetene på Ås.

– Vi kan følge en frukt, grønnsak eller et bær hele veien fra dyrking til lagring. Det er ikke mange steder i verden som har alt samlet på denne måten, sier Remberg.

Hun skriver nå doktorgradsoppgave om hva som skjer med kvaliteten og innholdsstoffer i epler og hageblåbær under lagring.

– Frukt og bær lever og puster under lagringen, derfor er luften den ligger i helt avgjørende for holdbarhet og for hva som skjer med næringstoffene, sier hun.

Antioksidantene – kroppens politi
Antioksidantene er altså blant de viktigste næringsstoffene, og de det forskes mest på.
C-og E-vitaminer og flavonoider er de mest kjente antioksidantene, mens det er mange, mange andre det er liten kunnskap om og som alle har forskjellige oppgaver.

– Vi vet at antioksidantene blant annet hjelper mot noen typer kreft og mot hjerte- og karsykdommer. Vi vet allikevel ikke så mye om hvordan det skjer, sier Remberg.
Post-doktor Anne-Berit Wold forteller litt om hva som skjer i kroppen.

– Atomene i de frie radikalene mangler et elektron, derfor skaper de uorden ved å stjele elektroner fra andre forbindelser.

– Atomene i antioksidanter har på sin side et ekstra elektron som de kan gi bort uten å skade seg selv. Dermed holdes de frie radikalene i sjakk, sier hun.

Forskning har vist at røyking, for mye stress, alkohol og miljøgifter er noe av det som får de frie radikalene til å florere. Blir det for mange av dem kan cellene i kroppen blir skadet slik at vi blir syke eller eldes raskere enn vi ellers hadde behøvd.

Variasjon framfor kosttilskudd
Anne-Berit Wold forteller at det er stor forskjell på næringsinnhold fra art til art i planteriket.
– Bananer er for eksempel mest karbohydrater – ”kjapp” energi uten så mye næring. Også mellom sortene kan det være store forskjeller. Det er mye mer antioksidanter i grønnkål enn hodekål, sier hun.

Wold skrev sin doktoravhandling nettopp om kål, og om stoffer i den som bekjemper kreft.
Så god helse er altså å stappe i seg mest mulig antioksidanter? Ikke ifølge våre eksperter.

– Vi vet at frukt og grønnsaker er bra for helsen, men grunnen til at antioksidanter virker så positivt ligger sannsynligvis i samspillet mellom stoffene.

– Disse sammenhengene mangler vi mye viten om. Derfor er det viktig å spise variert, og derfor er frukt&grønt mye bedre enn kosttilskudd, understreker de.

Der er de på linje med FN, som har kampanjer verden over for fremme mer dyrking og inntak av frukt, bær og grønnsaker.

Kilde : forskning.no

Antioksidanter fra naturlig mat fungerer mye bedre!

spismerfg.jpgJeg har de siste 3 årene gjort mange undersøkelser på kosttilskudd. Informasjonen som jeg avdekker fra vitenskaplige studier peker på viktigheten av å få næringsstoffene fra ubehandlet og naturlig mat. Vitenskapen begynner nå å innse at kroppen har mye bedre nytte vitaminer, mineraler, enzymer og antioksidanter som kommer fra naturlig mat som frukt og grønnsaker, fremfor tilfeldige enkelttilskudd av syntetiske vitaminer.

I dag vet vi at et eple er fylt med tusenvis av forskjellige vitaminer og næringsstoffer, som er designet for å JOBBE SAMMEN for å kunne føde kroppen vår og gi oss nødvendig energi. Det er en sannhet i det gamle utsagnet: ”et eple om dagen holder doktoren unna”. Eplet, som er ubehandlet, hel og naturlig mat, ”vet” hvordan det skal beskytte og bygge opp vårt immunsystem for å holde oss friske!

Alle gavene fra naturen er designet på samme måte. Næringsrik mat som frukt og grønnsaker – eple, appelsiner, bananer, ananas, gulrot, brokkoli, spinat og hele korn.

Forskere, ernæringseksperter og leger forteller oss at vi skal spise 5 om dagen. De siste internasjonale anbefalinger går på at vi skal spise 5 frukter og 4 grønnsaker hver dag. Det er mye og de fleste har problemer med å klare dette. Finnes det noen alternativer?

I mer enn 4 år nå har jeg øket mine daglige porsjoner med frukt og grønnsaker. Jeg er glad for å kunne fortelle deg at jeg nå kan spise , ikke bare 5, men 17 forskjellige frukt og grønnsaker hver dag.

Jeg føler meg sterkere, magen er blitt helt reguler og jeg er uten tvil friskere. Hvis du selv ønsker å se nærmere på denne muligheten kan du følge linken under. Jeg tror du vil finne informasjonen her svært verdifull for deg og din familie. Det finnes også et frukt og grønnsaksprodukt for barn – kalt GUMMIES – jeg vil kalle det sunt godteri. Det smaker godt også.

For mer informasjon sjekk JuicePlus+.

Du trenger mer enn 5 om dagen

5-om-dagen.jpgSkal frukt- og grønnsakmenyen forebygge sykdom, må vi øke inntaket 3 ganger, viser forskningsdata fremlagt på en tidligere kongress for leger i Oslo.

”Den moderne livsstilen” er ofte stresset og hektisk. Videre er den ofte kjennetegnet av feil kosthold. Sammen med for lite søvn og kanskje også røyking og alkohol og utsatthet for både forurensning og en rekke sprøytemidler, kan alt dette være med på å utsette deg for uønsket høyt nivå av frie radikaler i kroppen din.

Et høyt nivå av frie radikaler er blitt forbundet med utviklingen av en rekke alvorlige sykdommer som også følger alder. Men den gode nyheten er at antioksidantene som motvirker de frie radikaler finnes i et stort antall i frisk rå frukt og grønnsaker.Høyt inntak av frukt og grønt gir oss bedre helse, styrker immunitetsforsvaret, vi ser bedre ut og øker vår livskvalitet.

Hva gjør jeg når jeg ikke klarer å spise nok?

Det finnes et veldig godt alternativ i et produkt som heter JuicePlus+. Jeg og min familie har selv spist JuicePlus+ i mer enn 4 år og vi har veldig gode erfaringer med produktet.

JuicePlus+ er frukt og grønnsaker og inneholder en fruktblanding som består av: eple, appelsin, ananas, tranebær, fersken, daddel, papaya, og sviske. Det er også en grønnsaksblanding som består av: gulrot, rødbeter, brokkoli, grønnkål, spinat, hvitløk, tomat, persille og hvitkål.

JuicePlus+ gir et høyt innhold av antioksidanter som motvirker frie radikaler. Jeg anbefaler deg å gjøre dine egne undersøkelser på dette produktet. Tenk om det kunne bli like bra for deg som det er for meg.

Ikke alle tilskudd av antioksidanter er like effektive!

antioksidantpiller.jpgForskere som øket lengden på livet til mus, deler viktige funn vedrørende antioksidanter og deres evne til å bremse aldringsprosessen og nøytralisere frie radikaler. Konklusjon og råd til slutt er å spise mer frukt og grønnsaker.

Studien minnet oss også på at ikke alle kosttilskudd er like helsebringende. Problemet er at få kosttilskudd gjennomgår kliniske undersøkelser gjort på mennesker. Forbrukere ser også ut til å se etter de billigste kosttilskuddene (noe som ikke gir mening for meg), og flere selskaper selger nå på pris.

Istedenfor å gjennomføre vitenskaplige studier på kosttilskuddet og sikre seg at det er trygt og effektivt, bruker mange av selskapene heller pengene på markedsføring og annonsering.

Mangelen på studier viser også at en del kosttilskudd som er på markedet ikke tas opp i kroppen og gjør dermed ingen nytte for seg. Et av de første kriterier du bør sette ved kjøp av kosttilskudd er at produktet har uavhengige vitenskapelige studier som kan dokumentere at produktet er biotilgjengelig.

Jeg anbefaler deg derfor å kun kjøpe kosttilskudd som kan vise til uavhengige studier. Det er ikke så mange av disse kosttilskuddene og noen av dem kan virke litt dyrere enn de som selges på billigsalg for øyeblikket. Likevel, hvis de kan dokumentere uavhengige og publiserte studier, vet du hva du betaler for.

Velg også kosttilskudd som er laget fra naturen selv og uten noen form for kunstige tilsetninger.  Husk også at enkelttilskudd av syntetiske vitaminer ikke har dokumentert noen forebyggende effekt.

fruktoggront.jpgDet beste er å spise 7-12 friske og rå frukt og grønnsaker hver dag. Da får du i deg et symfoniorkester av vitaminer, mineraler, antioksidanter, planteenzymer og fiber ingen multivitaminpille kan konkurrere med.

Hva er den beste maten å spise?

1 – Bær

I henhold til flere studier ligger blåbær høyt oppe på listen over antioksidantrike bær – fulgt av tranebær, bjørnebær, bringebær og jordbær. Fargen på bærene kommer fra et vannløselig fargepigment som er kalt anthocyanin, en antioksidant som hjelper til med å nøytralisere frie radikaler (celle ødeleggende molekyler). I tillegg er anthocyanin en antioksidant som inneholder flavonoider

Det er viktig å nøytralisere frie radikaler siden de medfører kroniske sykdommer, inkludert kreft og hjerte/kar sykdommer. Bær, og spesielt tranebær, beskytter deg også mot urinveisinfeksjoner.

2 – Mørke, bladrike grønnsaker

Mørke, bladrike grønnsaker – alt fra spinat, kål og brokkoli til bladsalter – er full av vitaminer, mineraler, betakaroten, vitamin C, folat, jern, magnesium, karetonider planteenzymer, og antioksidanter. En Harvard studie fant ut at ved å spise magnesium rik mat som spinat, kan det redusere risikoen for å utvikle diabetes type 2.

3 – Fet fisk

Fett fra fet fisk som laks, ørret og tunfisk er rike på omega-3 fettsyrer, som kan hjelpe til med å beskytte hjertet. Kraften til omega-3 er deres evne til å senke kolesterol og forhindre at blodet klumper seg slik som det er kjent fra hjertesykdommer. De fleste hjerteforeninger anbefaler å spise minst 2 porsjoner med fisk (særlig fet fisk), minst 2 ganger i uken.

4 – Hele korn

Hele korn inneholder næringskomponenter som typisk er tatt bort når kornet blir raffinert. Hele korn inneholder folat, selen, og B vitaminer, som er viktige for hjertet, vektkontroll og redusere risikoen for diabetes. Hele korn har et høyt fiberinnhold som reduserer følelsen av sult mellom måltider, samtidig som det forbedrer fordøyelsen.

Du blir hva du spiser

Mat er den mest effektive medisinen du kan ta. Det du spiser kan enten gjøre deg frisk, eller det kan lede til utvikling av sykdommer. Og som det alltid er sagt, ingenting slår det som er naturlig og ekte. Hvorfor gå for kunstige og prosessert mat når det er så mange andre gode valg å ta.

Jeg anbefaler også JuicePlus+, frukt og grønnsaker i en kapsel, for å få mer av et rikt og variert opptak av frukt og grønnsaker hver eneste dag.

Mye frukt og grønnsaker forebygger kreft

gronnsaker1.jpgFor å holde oss friske og forebygge sykdom, er det viktig å spise et variert kosthold rikt på frukt og grønnsaker. Inntil 23% av mange krefttyper kan forebygges gjennom kostholdet alene. Legger vi til røykfrihet og moderat fysisk aktivitet, kan inntil 30-40 prosent av alle krefttilfeller forebygges.

Hvor mye må vi spise for å forebygge kreft?
Hvis vi gjennomsnittlig øker inntaket av frukt og grønnsaker med 65%, noe som betyr et daglig inntak på ca 750 gram, eller fem porsjoner om dagen, vil en kunne forvente en reduksjon i krefthyppighet på ca 20 prosent i befolkningen.

Ved i tillegg å være regelmessig fysisk aktiv og røykfri, vil total kreftrisiko kunne reduseres med 30-40prosent. Tallene er beregnet ut fra rapporten ”Food nutrition and prevention of Cancer – a global perspective ”

Hvilke kreftformer kan forebygges?
Et høyt inntak av frukt og grønnsaker senker risikoen for kreft i hele fordøyelseskanalen. Det reduserer risiko for kreft i munn og svelg, strupehodet, spiserør, magesekk og bukspyttkjertel.

Dessuten kan det forebygge utvikling av kreft i lunge, bryst og blære. Grønnsaker alene kan virke forebyggende når det gjelder kreft i tykktarm, endetarm og muligens også i lever, prostata og nyre.

Hvilke frukter og grønnsaker er sunnest?
Alle frukter og grønnsaker inneholder rikelig med antioksidanter. Disse reparerer eventuelle skader på cellene våre og forebygger sykdom.

Hvis man måler nivået av antioksidanter i hver enkelt matvare, inneholder noen frukter og grønnsaker mer enn andre. Dette gjør dem ekstra sunne. Ville bær med nyper og blåbær er på topp blant bær, og grønnsakene kål, spinat, løk og brokkoli gir oss kjempedoser med antioksidanter. Blant frukter er røde druer, appelsiner og røde epler blant de sunneste.

Likevel er det viktig å spise forskjellige sorter frukt, bær og grønnsaker. Helst skal vi spise fem forskjellige om dagen. Vi anbefaler minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt. En god huskeregel er at en håndfull er en porsjon.

Kilde: Kreftforeningen

Spis mer frukt og grønt og lev lenger!

Spis mindre fett, salt og sukker, mer frukt og grønt – og mosjoner en time om dagen. Det er WHOs resept for en friskere verden

Dette mener WHO vi bør gjøre:
Begrense inntaket av salt til maks fem gram om dagen, og spise mindre raffinert sukker.
Spise mindre mettet fett, og mer av det umettede. Velge flytende fett som olivenolje.
Spise minst 400 gram frukt om dagen.
Fysisk aktivitet er viktig. Gå en tur, svømme eller gå på treningsstudio minst en time om dagen.

Dette handler ikke bare om å forebygge fedme.

Hvordan unngå hjertesykdom og slag!

hjerte2.jpgDet er rikelig med dokumentasjon på at et kosthold rikt på frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for hjertesykdommer og slag.

Den største og lengste studien til idag, gjort som en del av  “ Harvard-based Nurses’ Health Study and Health Professionals Follow-up Study”,  inkluderer nesten 110,000 menn og kvinner hvor deres helse og matvaner ble fulgt i 14 år.

Desto høyere det gjennommsnittlige inntak av frukt og grønnsaker var, desto lavere var risikoen for å utvikle hjerte-/kar sykdommer.

Sammenlignet med de som spiste minst frukt og grønnsaker (mindre en 1,5 prosjon per dag), hadde de som spiste 8 porsjoner eller mer 30% mindre risiko for å få hjertesykdom eller slag.

Selv en liten økning i inntaket av frukt og grønnsaker hver dag kan ha en reell innvirkning på risiko for hjertesykdom.

To Harvard studies viser at for hver ekstra porsjon økning med frukt og grønnsaker  medfører det en reduksjon for risiko for hjertesykdom med 4 prosent.

Et kosthold som er hjertevennlig inneholder mye frukt og grønnsaker ( 8-10 porsjoner om dagen), lavt på mettet fett og kolestrol, og  bruk av hele korn.  Et slikt kosthold kan signifikant redusere blodtrykket og kolestrolnivåer, og ved dette redusere risiko for hjertesykdommer.

”Framhingham studien” viser en betydelig gevinst ved økt inntak av frukt og grønnsaker. Her er noen av resultatene:

Reduksjon i risikoen for å få hjertesykdom

3 porsjoner med frukt og grønt pr. dag = 22% reduksjon
6 porsjoner medfrukt og grønt pr. dag  = 44% reduksjon
9 porsjoner med frukt og grønt pr. dag = 66% reduksjon

Antioksidanter holder deg frisk!

Antioksidanter beskytter cellene i kroppen vår mot såkalte frie oksygenradikaler og verner oss på denne måten mot kreft, hjertesykdommer og andre degenerative sykdommer. 

Antioksidant er en klassifisering av flere organiske substanser, for eksempel vitaminene C, E og A, og selen og betakaroten. De finnes i karetonidene som er meget utbredt i planteriket – mer enn 1 000 varianter er identifisert. En annen gruppe antioksidanter er plantefenolene – mer enn 8 000 forskjellige er isolert.

 I dag er det samlet identifisert 12 455 forskjellige som du blant annet finner i rikt monn i frukt og grønnsaker. 

Hva er oksidert stress
Hver dag utkjempes det en kamp på liv og død i cellene våre som har med kroppens aldring å gjøre. Denne striden har pågått så lenge det har vært liv på jorda. I cellene våre foregår det en forbrenning (oksidering ) som skaper energi. Når kroppen forbrenner energi produseres det frie oksygenradikaler som er kjemisk ustabile og kan gjøre skade på vår helse.

Disse kalles gjerne frie radikaler eller oksidert stress.  Kroppen klarer seg fint med et visst nivå av disse stoffene, men blir de for mye av dem kan de skade cellene våre. De kan blant annet skade arvestoffet vårt, DNA, slik at det dannes mutasjoner som, hvis de blir mange nok, kan gi kreftceller. Røyking, forurensing, stress og stråling kan øke kroppens produksjon av frie radikaler. 

De frie radikalene vil hele tiden prøve å reagere med andre stoffer i kroppen for å bli stabile igjen. På denne måten kan de skape celleforandringer.

Her er det antioksidantene kommer inn å stopper de frie radikalene ved å opptre som stedfortreder for andre kjemiske stoffer. Forskning viser at du trenger tusener av forskjellige antioksidantene fra frukt og grønnsaker hver dag siden disse er  avhengig av hverandre og jobber sammen i komplekse prosesser for å beskytte deg.