Karbohydrater påvirker nervesystemet ditt!

nervesystemetVed å velge dårlig mat, og spesielt feil karbohydrater, kan dette ha en uheldig påvirkning på de ulike funksjonene til nervesystemet.

For lite eller for mye av noen næringsstoffer kan gi problemer, og en dårlig kvalitet på maten vi spiser kan gi sykdommer.

Rundt 15 gram med karbohydrater i form av glukose finnes i blodet til enhver tid og danner grunnlaget for energien til cellene. La oss se nærmere på de komplekse karbohydratene og de raffinerte karbohydratene (sukker).

Komplekse karbohydrater er stivelse i naturlig form som poteter, hele korn, grønnsaker (som spinat, brokkoli er beste valget)og bønner. Stivelsesmolekylene fra disse råvarene er mer kompleks og har mer næring enn fruktose som finnes i frukt. De brytes ned saktere og trenger lenger tid i fordøyelsesprosessen før de er klar til å brukes som brensel (glukose) i cellene. De er en mer kontrollerbar kilde til energi.

Enkle karbohydrater som sukker i rå frukt, raffinerte karbohydrater som sukker godteri, brus, iskrem, alkohol, pasta – du forstår – kan dramatisk forandre stoffskiftet og skape avhengighet. De forandringer ikke bare aktiviteter i stoffskiftet, men kan medføre endringer i oppførsel og humør, akkurat som medisiner og narkotiske stoffer kan gjøre.

Når karbohydrater raffineres (fiber, mineraler og vitaminer fjernes), er de mer eksplosive i kroppen og gir energi for raskt. Kroppen kan ikke kontrollere dem. Enzymer forbrukes fort, blodsukkeret øker, og overskytende sukker lagres som fett. Slik er vi på vei mot problemer i bukspyttkjertelen og mot fedme. De er forskjellen mellom en kontrollerbare og komplekse karbohydrater og sukker du ikke kan kontrollere.

Frukt er litt forskjellig siden de inneholder rundt 15% enkle sukkerforbindelser mot for eksempel 75% i pasta. En sjelden gang kan vi spise slik mat som pasta, men vi ønsker å spise mat som kroppen vår kan kontrollere, ikke energisprøyter med sukker. Noen velger å ikke bruke korn i det hele tatt og får alle sine karbohydrater fra frukt og grønnsaker. Trenger du korn anbefales bruk av spelt. Det har vært brukt i mange tusen år og du finner det også beskrevet i Mosebøkene i det gamle testamentet.

Den sikreste kilden til karbohydrater ( som gir en mindre insulin reaksjon) kommer fra planter og røtter som for eksempel bønner, gulrøtter, squash, brokkoli, spinat, squash, linser, Jerusalem artisjokk, og spirer fra korn.

Ris, hele korn eller naturlig brun ris som innholder sine fiber, er et godt valg. Bygg, quinoa, hirse, amaranth (et komplett protein), kamut,og spelt er også gode. Hvete skulle være ditt siste valg.

Det er viktig at du har kunnskap om hvordan kroppen funger og hvordan du føler deg. Vi anbefaler også konsentrert mattilskudd fra frukt og grønnsaker. Det heter JuicePlus+ og du kan lese mer om det her.

Grønnsaker er alltid et godt valg. Er du grønn på innsiden – er du ren på innsiden.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *